En helt *vanlig* sykkeltreningstur September 30, 2006

Igår så la jeg ut på en sykkeltreningsøkt, jeg andte fred og ingen uro. Bena føltes gode, og jeg planla å ta en 50kms tur, rundt om i det danske landskap. Etter cirka 10 km, gjorde jeg meg noen helt tilfeldige tanker om at jeg egentlig burde ha med en slange og
pumpe på disse lange turene. Noen få strakser etter at disse, (som i ettertid har vist seg å være gode) tanker var unnagjort, merket jeg noe merkelig med sykkelen. Jeg syklet i nedoverbakke, i motvind, men måtte trø ganske hardt for å holde god fart. “Dette var da merkelig”, tenkte jeg. Jeg kikket ned på fremhjulet, det virket å være i god stand, jeg tok en titt på bakhjulet. Og da skjønte jeg hva som var galt. Bakhjulet var punktert! Og det en mil hjemmefra midt ute i “ødemarken”! (Jeg syklet i retningen, VEKK FRA ÅRHUS) Uten penger og mobil og mulighet for snarlig retur hjem!

Den turen som virket å bli så bra, hadde endt i en begredelig punktering. Etter to kilometers gåing, gikk jeg innom en Statoil stasjon, hvor jeg prøvde å pumpe opp hjulet. Men til ingen nytte! Jeg realiserte da, at jeg hadde en cirka 8 kilometers gåtur foran meg, hvor gjennomsnittsfarten ville være 6,5km/t. Altså godt over en times gåtur.

På bensinstasjonen spurte jeg en budbil om han skulle inn mot Århus, det skulle han ikke. Så jeg begynte å vandre langs veien. Jeg prøvde å holde utkikk etter litt større biler, i
håp om at jeg kunne få sitte på innover mot smilets by.

Dagens gjennombrudd kom etter 1-2 kilometers gåing, noen meter foran meg, stoppet en Citroen. De spurte om jeg hadde punktert og skulle inn til Århus. Noe jeg skulle! De hadde
sykkelstativ på taket. Den danske herremannen i bilen, satte sykkelen min på taket og ba meg ta plass i baksetet. I bilen satt hans kone og deres datter. Vi hadde en hyggelig prat om Stavanger, Norge, Danmark og sykkelpunkteringer på vei hjemover.

Når vi kom frem til der vi bor, takket jeg så mye for turen og ønsket dem en god weekend!

Det er viktig å lære av sine feil, så jeg tok turen direkte bort til den lokale sykkelbutikken, etter å ha vært innom og fortalt historien til Signe og hentet penger. Jeg kjøpte en veske, to slanger og skifteverktøy. Slik at jeg nå er beredt, hvis en lignende situasjon skulle oppstå en gang i fremtiden!

Jeg håper at fremtidige sykkelturer ikke blir fullt så begivenhetsrike som denne. Men jeg fikk ihvertfall merke Århusianeres vennlighet…